Dei’n perfekte apportør

 (En fri skildring av en labrador etter en jaktprøve ett eller annet sted i landet, - neida, det var ikke Kajan om noen skulle tro det)

 

Mè bitt som ei jernsaks  å elendi’ humør

                                                        møtè dein perfekte apportør.

 

Idet hain går ut i det frie søk

                                                                 è det slutt på aill spøk

 

    Med rinnanes aua, å glæfsanes kjæft

                                                                 går’n laus på ailt, hain eie’itj tæft

 

Publikum, dommera, aillt går'n på

                                                                 sjøl ittj gamle trær for stå

                                        

                                                     Feltet bli rænsa for folk å fer dyr,

                                                                 hain einse’itj at’n e’ opp tè halsen i myr

 

                                                      Hain gjør, å hain bråke, hain bit

........…....åååååååååh, hain slit

 

                                                      Men grunneiar’n bli gla’, ja, så søkkanes gla’

                                                                no har’n fått ferdibrøtti nyland heilt uten å spa

 

                                                      Te vår’n e det bærre å så,

                                                                nei,  vent litt forræsten, det bero jo på

                                                                om vi ska ha jaktprøve der,

                                                          .......……..………næste år .............., å!