ETTERTANKE

Det er både med et tungt sinn - og glede - jeg setter meg ned for å forfatte denne epistelen. Et tungt sinn fordi vi har mistet to flotte tispevalper, og stor glede over at vi tross alt har berget fire livskraftige små beagler - to tisper og to hanner.

Natt og dag i over tre uker har det meste for Sigrun, og meg, dreid seg om Rajas valper. Fødselen startet på tidligmorgenen 20. april, men rundt midnatt hadde Raja brekt seg tilgangs og kastet opp alt mageinnholdet. Etter at jeg kom på ”vakt” i firetiden fortsatte hun å brekke seg, men da hun ikke hadde mer i mage sekken ble det bare galle og slim som kom opp. Hun hadde sikkert også rier, men ettersom det var en kombinasjon av brekninger og rier, var det ikke så enkelt å avgjøre hva som var hva. Jeg sjekket med jevne mellomrom om det var valp på vei ut, men først etter lang tid oppdaget jeg to bakføtter. Jeg trakk med stor møye ut valpen da det var åpenbart at Raja ikke maktet å få den ut på normal måte ettersom hun allerede på dette tidspunktet var svært sliten. Valpen jeg trakk ut var en stor tispe på 370 gram, og den var død. Hvor lenge denne valpen hadde ligget fast i fødselsveien blir bare spekulasjoner, men det var ikke antydning til liv; dessverre, dessverre.

Noe senere på tidligmorgenen oppdaget vi at en ny valp var på vei, også denne med bakføttene først. Vi ringte Anna sr. på Melhus Dyreklinikk, og selv om klinikken var stengt for påskeferie, stilte hun og Anna jr. opp! En livskraftig valp ble skånsomt tatt ut av Anna sr., men Raja var nå så sliten etter alle nattens påkjenninger at keisersnitt var nødvendig for å få fram de resterende valpene. Begge Anna-ene gjorde en flott jobb, og fem fine valper ble resultatet av keisersnittet.

Samme dag fikk Raja noen stygge hostekuler, men utover stygg hoste merket vi ikke at noe spesielt var galt. Raja aksepterte umiddelbart sine valper selv om de var tatt med keisersnitt, og hadde også litt melk til dem. For sikkerhetsskyld hadde vi fått med flere bokser med morsmelkerstatning som vi ga valpene i tillegg til morsmelken, da det var åpenbart at Raja ikke hadde tilstrekkelig med melk selv. Imidlertid ble hosten verre og verre etter som dagene gikk, og Raja ble dessuten svært tungpustet etterhvert. Hva hun måtte ha hatt av melk forsvant fullstendig i løpet av påskedagene. Tirsdag etter påske tok vi Raja på røntgenundersøkelse og fikk konstatert sterk lungebetennelse. Ikke noe rart at hun hadde mistet melken! Raja ble følgelig satt på medisinering. Tre røntgenundersøkelser senere viser nå at hun så absolutt er på bedringens vei, men vi trodde faktisk en tid at vi mistet henne!

Etter hvert gikk vi tom for den melkeerstatningen vi hadde fått på klinikken, og da de også var fri, kjøpte vi geitemelkpulver, som jo er den morsmelkerstatningen som ligger mest opp til morsmelk. Men problemet - slik vi opplevde det - var imidlertid at valpene ikke la på seg nok. Om de egentlig fikk for lite blir i ettertid kun spekulasjon, og etterpåklokskap. Men Raja var i alle fall fullstendig tom for melk, og dette avstedkom en svært vanskelig situasjon. At dette skjedde midt i påsken bedret heller ikke vår sitasjonen. Jeg søkte derfor på nettet og fant anbefalinger om en melkeerstatning, en meget næringsmessig god morsmelkerstatning. To dager etter påske hadde vi en forsyning klar, og vi startet foring med denne. Valpene la på seg, og syntes å trives de første dagene med denne morsmelkerstatningen, men da vi etter tid syntes å registrere en noe mangelfull avføring, ble vi på nytt alarmert. Vi startet derfor med å gi renset parafin i melken, noe som sikkert virket positivt, men som i ettertid skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig for å få normal avføring på valpene.  

Så inntraff katastrofen! En natt oppdaget jeg at en tispevalp hadde kastet opp, og var blitt kvalt. Dette var sannsynligvis ikke dødsårsak i seg selv fordi forstoppelse også fører til forgiftning, og en av de andre tispevalpene var også syk med store pustevansker. Før vi nådde å komme til veterinærvakta på Heimdal Dyreklinikk denne skjebnenatten var også denne valpen død. Takket være en usedvanlig dyktig veterinær, Katrin Höner, berget vi fire valper. Uten hennes innsyn, og akuttbehandling, er sannsynligheten stor for at vi ville mistet hele kullet. Vi har senere vært til etterkontroll på Heimdal Dyreklinikk hos en annen av klinikkens smådyrsspesialister, Geir Inge Relling, og alt står bra til med våre arme små, og mor Raja! Det fins ikke ord som dekker vår takknemlighet!

I ettertankens bleke krankhet kan en spørre seg hva vi gjorde feil, og hva vi kunne gjort annerledes. Det er ingen konstruktiv ”øvelse”, men ikke til å unngå. Det meste som kunne gå galt gikk jo galt etter å ha fått gjennomført et vellykket keisersnitt. Raja mistet melken da påkjenningen ved å få lungebetennelse ble for stor. Vi syntes ikke at valpene fikk nok næring ved bruk av geitemelkerstatning, kanskje unødvendig, men vi gikk over på en melkeerstatning som helt klart ble for kraftig for nyfødte valper. Vi understreker at vi ikke skylder på melkeerstatningen – som helst er for valper i overgangen fra morsmelk til mer fast valpefor? Så langt vi har brakt på rene har morsmelk hos hund ca 9,5 % protein og ca 7,5 % fett. Den melkeerstatningen vi gikk over til å brukte har hele 28 % protein og 30 % fett. Vi sier ikke at bruken av denne kraftige morsmelkerstatningen alene var årsaken til at vi mistet to av valpene. Det var vårt ansvar, og uendelig trist. Så får vi glede oss over de fire vi tross alt har berget. Men at vi burde ha fortsatt på vanlig geitemelkerstatning, synes hevet over tvil.

(det ovenfor er skrevet da valpene var ca tre uker)

(Det nedenfor er skrevet etter levering av valpene)

Vi berget fire valper som har vokst seg opp til veldig livskraftige, og fine beagler. De er også blitt svært sosialisert med både to-, og firbente, men storebror Ricki vil nok savne sine småsøsken. Det er rørende å se hvordan han har fungert sammen med valpene. Ricki er, og blir, en utrolig positiv hund! Når Raja har blitt lei av samværet, som jo tisper blir når de små tennene blir for skarpe for ømtålige patter, har Ricki trødd til, og all ”behandling” han har fått av fire aktive valper har han akseptert uten å mukke!

 

 

 

Det er også rørende å se hvordan Raja reagerte etter at valpene en etter en forlot oss til sine nye hjem. En valp ble igjen noen dager etter at søster, og to brødre var levert. Raja ble urolig bare hun var borte fra valpen i den tiden det tar å lufte seg. Hun tilbragte all tid sammen med denne valpen, og da helst så tett inntil som mulig. Det er helt åpenbart at Raja forsto at de andre er borte. Det blir vel ikke helt korrekt å si at det var (er) synd(?) på henne, men litt spesielt var i hvert fall å observere dette!